støyer

Denne ordformen har flere mulige opphav: støy og støye. Betydningen avhenger av sammenhengen.

støyer er en bøyningsform av støy.

Betydninger av støy

1. substantiv · flertall, ubestemt

   Uønsket eller ubehagelig lyd, ofte slik at den oppleves som bråk eller larm.

   • Støy fra byggeplassen gjorde det vanskelig å konsentrere seg.

2. substantiv · flertall, ubestemt

   Et forvirrende eller forstyrrende element som gjør det vanskelig å få fram eller tolke relevant informasjon.

   • Det var så mye støy i dataene at mønsteret var vanskelig å oppdage.

Bøyning av støy

entall, ubestemt

støy

entall, bestemt

støyen

flertall, ubestemt

støyer

flertall, bestemt

støyene

støyer er en bøyningsform av støye.

Betydninger av støye

1. verb · presens

   Lage unødvendig høye lyder eller spetakkel.

   • Barna støyde så mye i gangen at de andre ikke fikk snakket sammen.

Bøyning av støye

verb · infinitiv

støye

verb · presens

støyer

verb · infinitiv, passiv

støyes

verb · presens, passiv

støyes

verb · preteritum

støya / støyet / støyde

verb · perfektum partisipp

støya / støyet / støyd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

støya / støyet / støyd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

støya / støyet / støyd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

støya / støyete / støyde / støyede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

støya / støyete / støyde / støyede

verb · adjektiv, presens partisipp

støyende

verb · imperativ

støy

Oppdatert 2026-10-13.