stabbe
Betydning og eksempler
verb
Gå langsomt eller ustøtt med korte, stive steg.
- Den lille ungen stabbet over gulvet med armene ut til siden.
substantiv
En kort, avskåret del av en trestamme.
- Han satte øksa i stabben.
substantiv
En fast og tettbygd person, særlig en gutt eller mann.
- Han var en kraftig stabbe som likte å løfte vekter.
Bøyning av stabbe
- verb · infinitiv
- stabbe
- verb · presens
- stabber
- verb · infinitiv, passiv
- stabbes
- verb · presens, passiv
- stabbes
- verb · preteritum
- stabbet / stabba
- verb · perfektum partisipp
- stabbet / stabba
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- stabbet / stabba
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- stabbet / stabba
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- stabbete / stabbede / stabba
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- stabbete / stabbede / stabba
- verb · adjektiv, presens partisipp
- stabbende
- verb · imperativ
- stabb
- entall, ubestemt
- stabbe
- entall, bestemt
- stabben
- flertall, ubestemt
- stabber
- flertall, bestemt
- stabbene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stabbe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.