
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han er en stabeis som aldri endrer mening.
Han er en stabeis som alltid får problemer.
Substantiv
Grunnform: stabeis
Han er en stabeis som aldri endrer mening.
Stabeisen nekter å lytte til argumentene.
Det er mange stabeiser i politikken.
Stabeisene i partiet motsatte seg forslaget.
Stabeisene er klønete og uheldige.
Stabeisen er en person som er klønete eller uheldig.
Det er mange stabeiser i denne byen.
Han er en stabeis som alltid får problemer.

















