Ordliste > s > stahet
staheten
Substantiv i bestemt form, entall.
Staheten hennes gjorde det vanskelig å endre mening.
Staheten var veldig sterk.
Staheten hans var godt kjent.
Substantiv
Grunnform: stahet
- stahet (ubestemt entall)
- staheten (bestemt entall)
- staheter (ubestemt flertall)
- stahetene (bestemt flertall)
- Stahets refererer til en tilstand av å være sta, uvillig til å endre mening eller oppfatning, og kan beskrive en motvilje mot å følge instruksjoner eller tilpasse seg situasjoner.
Stahetene hos eldre mennesker kan være et hinder for å lære nye ting.
Staheten hennes gjorde det vanskelig å endre mening.
Staheter kan være både positive og negative.
En stahet kan være et tegn på fasthet og overbevisning.
Stahetene var veldig sterke.
Staheten var veldig sterk.
Det var mange staheter i området.
Det var en stahet i nærheten.
Stahetene hans gjorde det vanskelig å samarbeide.
Staheten hans var godt kjent.
Mange mennesker utvikler staheter i løpet av livet.
En stahet kan være et hinder i mange situasjoner.
