stake

Betydning og eksempler

1. verb

   Merke en vei, sti eller lignende ved å sette opp staker.

   • De staket opp stien gjennom skogen før turen begynte.

2. verb

   Åpne en trang passasje ved å føre en bøyelig stang, stålfjær eller lignende gjennom den.

   • Rørleggeren staket opp kloakkledningen da vannet ikke rant unna.

3. verb

   Skyve noe framover ved hjelp av en stake eller, på ski, ved å bruke skistavene.

   • Skiløperen staket opp den siste bakken.

4. substantiv

   Lang, rett stang brukt til å merke noe eller som redskap, for eksempel til å skyve en båt.

   • Hun brukte en stake til å skyve båten ut fra land.

5. substantiv

   Stang som brukes som sjømerke.

   • Sjøfarerne holdt seg mellom stakene som markerte innseilingen.

6. substantiv

   Holder til levende lys.

   • Hun satte lyset i lysestaken på bordet.

7. substantiv

   En lang og mager person.

   • Den lange, magre mannen ble omtalt som en stake.

8. substantiv

   Mannlig kjønnsorgan.

   • Han tegnet en stake på tavla som en grov spøk.

Bøyning av stake

verb · infinitiv

stake

verb · presens

staker

verb · infinitiv, passiv

stakes

verb · presens, passiv

stakes

verb · preteritum

staka / staket

verb · perfektum partisipp

staka / staket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

staka / staket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

staka / staket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

staka / stakete / stakede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

staka / stakete / stakede

verb · adjektiv, presens partisipp

stakende

verb · imperativ

stak

entall, ubestemt

stake

entall, bestemt

staken

flertall, ubestemt

staker

flertall, bestemt

stakene

Oppdatert 2026-10-13.