standup
Betydning og eksempler
substantiv
Det å stå alene på en scene og framføre humoristiske monologer og vitser, ofte slik at det virker improvisert.
- Hun øvde på standup før opptredenen på klubbscenen.
substantiv
En person som framfører humoristiske monologer og vitser alene på en scene.
- Standupen fikk publikum til å le med en rekke korte vitser.
Bøyning av standup
- entall, ubestemt
- standup
- entall, bestemt
- standupen
- flertall, ubestemt
- standuper
- flertall, bestemt
- standupene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «standup». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.