stang
Denne ordformen har flere mulige opphav: stang og stange. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av stang
substantiv
Lang, smal og rett gjenstand av tre, metall eller lignende materiale.
- Han brukte en brekkstang til å åpne lokket.
substantiv
Stang som et flagg heises opp på.
- De festet flagget øverst på flaggstangen.
substantiv
Stang med snøre og krok eller lignende redskap for å fange fisk.
- Hun fikk en stor fisk på fiskestang.
Bøyning av stang
- entall, ubestemt
- stang
- entall, bestemt
- stanga / stangen
- flertall, ubestemt
- stenger
- flertall, bestemt
- stengene
stang er en bøyningsform av stange.
Betydninger av stange
verb · imperativ
Støte eller renne hodet eller hornene mot noe, eller slå ballen med hodet.
- Geitene stanget hverandre med hornene.
verb · imperativ
I overført betydning: bli stående fast eller ikke komme videre med noe.
- Hun stanget mot de samme problemene uten å finne en løsning.
Bøyning av stange
- verb · infinitiv
- stange
- verb · presens
- stanger
- verb · infinitiv, passiv
- stanges
- verb · presens, passiv
- stanges
- verb · preteritum
- stanget / stanga
- verb · perfektum partisipp
- stanget / stanga
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- stanget / stanga
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- stanget / stanga
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- stangete / stangede / stanga
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- stangete / stangede / stanga
- verb · adjektiv, presens partisipp
- stangende
- verb · imperativ
- stang
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stang». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.