stanse
Betydning og eksempler
verb
Slutte å bevege seg eller stoppe.
- Bussen stanset ved holdeplassen.
verb
Få noen eller noe til å stoppe.
- Vakthavende stanset bilen før den kjørte inn på området.
verb
Gjøre slutt på noe eller få det til å opphøre.
- Banken stanset utbetalingene mens saken ble undersøkt.
verb
Prege eller presse en gjenstand ut av en metallplate eller et annet flatt emne.
- Verkstedet stanset ut små metalldeler fra platene.
substantiv
Verktøy som brukes til å prege eller presse gjenstander ut av flate emner, særlig metallplater; stansemaskin.
- Arbeideren brukte en stanse til å presse deler ut av metallplaten.
Bøyning av stanse
- verb · infinitiv
- stanse
- verb · presens
- stanser
- verb · infinitiv, passiv
- stanses
- verb · presens, passiv
- stanses
- verb · preteritum
- stansa / stanset
- verb · perfektum partisipp
- stansa / stanset
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- stansa / stanset
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- stansa / stanset
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- stansa / stansete / stansede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- stansa / stansete / stansede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- stansende
- verb · imperativ
- stans
- entall, ubestemt
- stanse
- entall, bestemt
- stansen
- flertall, ubestemt
- stanser
- flertall, bestemt
- stansene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stanse». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.