Ordliste > s > statsløs
statsløs
Substantiv i ubestemt form, entall.
En statsløs er en person som driver med statsløshet eller som har mistet sitt statsborgerskap.
Han er en statsløs som leder aktiviteter.
En statsløs person kan ikke stemme.
Adjektiv
Grunnform: statsløs
- statsløs (ubestemt entall)
- statsløsen (bestemt entall)
- statsløser (ubestemt flertall)
- statsløse (ubestemt flertall)
- statsløsene (bestemt flertall)
- mer statsløs (komparativ)
- (komparativ)
- mest statsløs (superlativ)
- Statsløs er et adjektiv som beskriver noen eller noe som ikke har noen statsborgerskap. Dette kan være en person som ikke har noen nasjonalitet eller et land som ikke har noen internasjonalt anerkjent regjering.
En statsløs er en person som driver med statsløshet eller som har mistet sitt statsborgerskap.
Statsløsen har ikke noen nasjonalitet.
Statsløse personer kan oppleve mange utfordringer.
Statsløsene har rett til å søke asyl i andre land.
En statsløs person har mistet sitt statsborgerskap.
Han er statsløs etter å ha mistet sitt statsborgerskap.
Hun føler seg mer statsløs enn noen gang før.
Dette er det mest statsløse mennesket jeg noen gang har møtt.
Han er en statsløs som leder aktiviteter.
Statsløsen er en person som leder eller administrerer.
Det finnes mange statsløser i landet.
Statsløsene er en gruppe mennesker som leder eller administrerer.
Statsløsene møtte mange utfordringer.
Statsløsen hadde ingen nasjonalitet.
Mange statsløse mennesker bor i flyktningleirer.
En statsløs person kan ikke stemme.
Han er statsløs.
