staur

Denne ordformen har flere mulige opphav: staur og staure. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av staur

substantiv
En tynn påle eller stokk som er spisset i den ene enden, brukt blant annet til å sette kornnek på.
- Bonden satte kornnekkene på kornstaurer for å tørke dem.
substantiv
En tynn, spiss stang av et annet materiale enn tre, særlig av jern.
- Arbeideren slo en jernstaur ned i bakken.
substantiv
En sta eller dum person.
- Den gamle stauren nektet å gi seg selv om de andre ba ham om å stoppe.

staur er en bøyningsform av staure.

verb · imperativ
Støte med en staur eller et spett.
- Hun stauret hull til hesjen med et spett.
verb · imperativ
Støte staurer ned i bakken eller et annet underlag.
- De stauret staurene ned i bakken langs gjerdet.

verb · infinitiv: staure
verb · presens: staurer
verb · infinitiv, passiv: staures
verb · presens, passiv: staures
verb · preteritum: staura / stauret
verb · perfektum partisipp: staura / stauret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: staura / stauret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: staura / stauret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: staura / staurete / staurede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: staura / staurete / staurede
verb · adjektiv, presens partisipp: staurende
verb · imperativ: staur

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «staur». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.