staving
Betydning og eksempler
substantiv
Det å sette sammen bokstaver i riktig rekkefølge for å skrive et ord.
- Hun sjekket stavingen av navnet før hun sendte brevet.
substantiv
En del av et ord som består av en kjerne, vanligvis en vokal, og eventuelle lyder foran eller bak kjernen; også kalt en stavelse.
- Ordet «vinter» har to stavinger: «vin» og «ter».
Bøyning av staving
- entall, ubestemt
- staving
- entall, bestemt
- stavinga / stavingen
- flertall, ubestemt
- stavinger
- flertall, bestemt
- stavingene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «staving». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.