steil

Denne ordformen har flere mulige opphav: steil og steile. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av steil

1. adjektiv

   Bratt og med sterk stigning.

   • Den smale veien ble steil mot toppen av bakken.

2. adjektiv

   Som holder fast ved sin egen mening eller handlemåte og ikke lar seg bøye eller overtale; ubøyelig og stivsinnet.

   • Hun sto steilt på sitt selv om de andre foreslo en annen løsning.

Bøyning av steil

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

steil

positiv, flertall

steile

positiv, bestemt, entall

steile

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

steilt

Ordform

steilere

ubestemt

steilest

bestemt

steileste

steil er en bøyningsform av steile.

Betydninger av steile

1. verb · imperativ

   Om dyr: reise seg på bakbeina.

   • Hesten steilet da rytteren strammet tøylene.

2. verb · imperativ

   Løfte framhjulet på en sykkel eller motorsykkel og balansere på bakhjulet.

   • Han steilet på sykkelen mens kompisen holdt seg på trygg avstand.

3. verb · imperativ

   Om fly: gå inn i en bratt stigning slik at det mister fart og styring.

   • Flyet steilet under den bratte stigningen.

4. verb · imperativ

   Reagere med sterk forferdelse.

   • Hun steilet da hun fikk se hvor dyr regningen var.

Bøyning av steile

verb · infinitiv

steile

verb · presens

steiler

verb · infinitiv, passiv

steiles

verb · presens, passiv

steiles

verb · preteritum

steila / steilet / steilte

verb · perfektum partisipp

steila / steilet / steilt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

steila / steilet / steilt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

steila / steilet / steilt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

steila / steilete / steilede / steilte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

steila / steilete / steilede / steilte

verb · adjektiv, presens partisipp

steilende

verb · imperativ

steil

Oppdatert 2026-10-13.