steinbukk

Betydning og eksempler

substantiv
Et dyr i geiteslekta med store, tykke horn, som lever i visse høyfjellsområder i Asia og Sentral-Europa.
- Steinbukken sto på en bratt fjellhylle.
substantiv
I astrologi en person som er født i stjernetegnet Steinbukken, mellom 22. desember og 20. januar.
- Hun er steinbukk og leser gjerne horoskopet sitt.
substantiv
En trefotet kran med håndvinsj som brukes til å dra opp stubber og røtter.
- De brukte en steinbukk til å få stubben opp av bakken.

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «steinbukk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.