stell
Denne ordformen har flere mulige opphav: stell og stelle. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av stell
substantiv
Arbeid med å holde noen eller noe rent og i orden, eller å passe på og føre tilsyn med dem.
- Hundene får godt stell hver dag.
substantiv
Orden eller skikk; det at noe er i orden.
- Etter at hun ryddet, ble det endelig stell på rommet.
Bøyning av stell
- entall, ubestemt
- stell
- entall, bestemt
- stellet
- flertall, ubestemt
- stell
- flertall, bestemt
- stella / stellene
stell er en bøyningsform av stelle.
Betydninger av stelle
verb · imperativ
Gjøre ren eller ryddig, eller ordne og pynte noe.
- Hun steller huset før gjestene kommer.
verb · imperativ
Holde noe i god stand ved å passe på det og ta seg av det.
- Han steller pent med sykkelen sin, så den holder seg i god stand.
verb · imperativ
Ordne eller legge noe til rette for et bestemt formål.
- Vi fikk stelt det slik at alle kunne komme seg inn.
Bøyning av stelle
- verb · infinitiv
- stelle
- verb · presens
- steller
- verb · infinitiv, passiv
- stelles
- verb · presens, passiv
- stelles
- verb · preteritum
- stelte
- verb · perfektum partisipp
- stelt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- stelt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- stelt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- stelte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- stelte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- stellende
- verb · imperativ
- stell
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stell». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.