sten
Betydning og eksempler
substantiv
Et edelt, ofte fargerikt mineral som brukes i smykker.
- Hun valgte en ring med en blå edelsten.
substantiv
Frøet i en steinfrukt, med et hardt skall rundt.
- Han spyttet ut plommestenen etter å ha spist frukten.
substantiv
Et hardt frø i et bær.
- Druene hadde ingen stener.
substantiv
I medisin: et lite, fast legeme som skilles ut, særlig i kjertler.
- Legen forklarte at nyrestenen kunne gi smerter.
substantiv
En mannlig kjønnskjertel.
- Et slag mot stenen gjorde vondt.
Bøyning av sten
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sten». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.