stige
Betydning og eksempler
verb
Bevege seg eller flytte seg med ett eller noen få skritt.
- Hun steg av sykkelen og gikk inn i huset.
verb
Bevege seg oppover eller bli høyere.
- Veien stiger bratt opp mot toppen.
verb
Øke eller vokse; om noe som er stigende, øke eller vokse gradvis.
- Prisene stiger i takt med etterspørselen.
substantiv
Redskap til å klatre i, med to parallelle stenger og trinn mellom; brukes også som etterledd i sammensatte ord.
- Brannstigen sto lent mot veggen mens maleren arbeidet.
substantiv
Mulighet for å oppnå høyere sosial anseelse; brukes også som etterledd i sammensatte ord.
- Hun håpet å klatre på samfunnsstigen gjennom arbeidet sitt.
Bøyning av stige
- verb · infinitiv
- stige
- verb · presens
- stiger
- verb · infinitiv, passiv
- stiges
- verb · presens, passiv
- stiges
- verb · preteritum
- steg / steig
- verb · perfektum partisipp
- steget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- steget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- steget / stegen
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- stegne
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- stegne
- verb · adjektiv, presens partisipp
- stigende
- verb · imperativ
- stig
- entall, ubestemt
- stige
- entall, bestemt
- stigen
- flertall, ubestemt
- stiger
- flertall, bestemt
- stigene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stige». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.