stilk
Betydning og eksempler
substantiv
Del av en plante som fester en blomst eller frukt til en stengel eller grein; også kalt et skaft.
- Hun holdt blomsten etter stilken.
substantiv
Den delen av en plante over rota som bærer greiner, blader og blomster.
- Liljene hadde lange stilker med blomster øverst.
substantiv
Smal del eller skaft på en gjenstand.
- Hun grep koppen i stilken.
substantiv
En lang og tynn person eller kroppsdel.
- Den lange, tynne pipestilken stakk fram under skjorteermet.
substantiv
Den bakerste delen av en kjøl.
- Båtbyggeren undersøkte stilken på kjølen.
Bøyning av stilk
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stilk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.