stilne
Betydning og eksempler
verb
Bli rolig eller mindre intens.
- Vinden stilnet utover ettermiddagen.
verb
Få noen eller noe til å bli stille eller dempe noe.
- De prøvde å stilne kritikerne med nye løfter.
verb
Bli taus eller slutte å høres.
- Sangen stilnet brått da musikerne la fra seg instrumentene.
Bøyning av stilne
- verb · infinitiv
- stilne
- verb · presens
- stilner
- verb · infinitiv, passiv
- stilnes
- verb · presens, passiv
- stilnes
- verb · preteritum
- stilna / stilnet
- verb · perfektum partisipp
- stilna / stilnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- stilna / stilnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- stilna / stilnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- stilna / stilnete / stilnede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- stilna / stilnete / stilnede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- stilnende
- verb · imperativ
- stiln / stilne
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stilne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.