stimt

stimt er en bøyningsform av stime.

Betydning og eksempler

1. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Bevege seg samlet i en stim, særlig om fisk.

   • Silda stimet mot land.

2. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Gå fort eller haste av sted.

   • Han kom stimende inn døra da han hørte ropet.

3. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Fare i klynge eller danne en klynge.

   • Folk stimet i klynge foran inngangen.

4. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Kave eller streve med noe.

   • Hun stimer med å få den tunge døra opp.

5. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Leke eller more seg, gjerne med støy og spetakkel.

   • Barna stimet og lekte høylytt på rommet.

Bøyning av stime

verb · infinitiv

stime

verb · presens

stimer

verb · infinitiv, passiv

stimes

verb · presens, passiv

stimes

verb · preteritum

stima / stimet / stimte

verb · perfektum partisipp

stima / stimet / stimt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

stima / stimet / stimt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

stima / stimet / stimt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

stima / stimete / stimte / stimede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

stima / stimete / stimte / stimede

verb · adjektiv, presens partisipp

stimende

verb · imperativ

stim

Oppdatert 2026-10-13.