stinker
stinker er en bøyningsform av stinke.
Betydning og eksempler
verb · presens
Å gi fra seg en vond, stikkende lukt.
- Det stinket av søppel i bakgården.
verb · presens
Å virke motbydelig eller vekke sterk avsky.
- Den selvtilfredse talen stinker av arroganse.
verb · presens
Å være svært dårlig, særlig om prestasjoner eller kvalitet.
- Laget stinker i forsvar denne sesongen.
Bøyning av stinke
- verb · infinitiv
- stinke
- verb · presens
- stinker
- verb · infinitiv, passiv
- stinkes
- verb · presens, passiv
- stinkes
- verb · preteritum
- stinka / stinket
- verb · perfektum partisipp
- stinka / stinket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- stinka / stinket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- stinka / stinket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- stinka / stinkete / stinkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- stinka / stinkete / stinkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- stinkende
- verb · imperativ
- stink
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stinker». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.