stinn
Betydning og eksempler
adjektiv
Svært full, gjerne av noe som fyller eller metter; kan også beskrive noen som har mye av en egenskap.
- Etter middagen var hun stinn av mat.
- Han gikk inn i møtet stinn av selvtillit.
adjektiv
Tykk eller tett; om væske også så tyktflytende at den renner sakte.
- Tåka lå stinn over veien.
- Suppa var blitt stinn og rant sakte fra øsa.
Bøyning av stinn
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- stinn
- positiv, flertall
- stinne
- positiv, bestemt, entall
- stinne
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- stint
- Ordform
- stinnere
- ubestemt
- stinnest
- bestemt
- stinneste
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stinn». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.