stjernekikker
Betydning og eksempler
substantiv
Person som studerer stjernehimmelen.
- Stjernekikkeren stilte teleskopet inn mot nattehimmelen.
substantiv
Barn som blir født med nakken bøyd bakover, slik at ansiktet kommer først ut i stedet for bakhodet.
- Jordmoren forklarte at barnet var en stjernekikker fordi ansiktet kom først ut.
Bøyning av stjernekikker
- entall, ubestemt
- stjernekikker
- entall, bestemt
- stjernekikkeren
- flertall, ubestemt
- stjernekikkere
- flertall, bestemt
- stjernekikkerne
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stjernekikker». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.