stoisisme
Betydning og eksempler
substantiv
En filosofisk retning fra antikken som hevdet at dyd og lykke bare kan nås gjennom fullkommen selvbeherskelse og sinnsro.
- Stoisisme lærte at mennesket kunne finne lykken ved å beherske seg selv fullstendig.
substantiv
Karakterfasthet og ro i sinnet, særlig evnen til å beherske egne følelser og reaksjoner.
- Hun møtte motgangen med stoisisme og lot seg ikke rive med av følelsene.
Bøyning av stoisisme
- entall, ubestemt
- stoisisme
- entall, bestemt
- stoisismen
- flertall, ubestemt
- stoisismer
- flertall, bestemt
- stoisismene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stoisisme». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.