Ordliste > s > stolthet
stoltheter
Substantiv i ubestemt form, flertall.
De hadde mange stoltheter å se tilbake på etter å ha fullført prosjektet.
Hun hadde mange stoltheter.
Stoltheter er viktige.
Substantiv
Grunnform: stolthet
- stolthet (ubestemt entall)
- stoltheten (bestemt entall)
- stoltheter (ubestemt flertall)
- stolthetene (bestemt flertall)
- Stolthet er en følelse av selvrespekt og verdighet, som kommer fra en persons oppnåelser, egenskaper eller handlinger.
De hadde mange stoltheter å se tilbake på etter å ha fullført prosjektet.
Hun følte en dyp stolthet over å ha fullført maraton.
Hun hadde en stor stolthet.
Hun hadde mange stoltheter.
Stolthet er en fin egenskap.
Stoltheten hennes var stor.
Stoltheten hennes var tydelig da hun mottok prisen.
Stoltheten min er stor.
Stolthetene deres var godt fortjent etter all hardt arbeid.
Stolthetene hennes var stor.
Stolthetene mine er mange.
Stoltheter er viktige.
