strande
Betydning og eksempler
verb
Gå på grunn eller drive inn mot land og bli stående fast.
- Båten strandet på en sandbanke utenfor kysten.
verb
I overført betydning: slå feil eller mislykkes, slik at noe ikke blir gjennomført.
- Forhandlingene strandet da partene ikke ble enige om vilkårene.
Bøyning av strande
- verb · infinitiv
- strande
- verb · presens
- strander
- verb · infinitiv, passiv
- strandes
- verb · presens, passiv
- strandes
- verb · preteritum
- stranda / strandet
- verb · perfektum partisipp
- stranda / strandet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- stranda / strandet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- stranda / strandet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- stranda / strandete / strandede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- stranda / strandete / strandede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- strandende
- verb · imperativ
- strand
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «strande». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.