Ordliste > s > strangulere
strangulere
Verb i grunnform.
Å strangulere noen er en alvorlig forbrytelse.
Å bli kveles eller strammet, ofte referert til i forbindelse med noe som hindrer normal pust eller bevegelse.
Verb
Grunnform: strangulere
- strangulerer (presens)
- strangulerte (preteritum)
- har strangulert (perfektum)
- strangulere (infinitiv)
- Å bli kveles eller strammet, ofte referert til i forbindelse med noe som hindrer normal pust eller bevegelse. Dette kan være et resultat av en voldelig handling eller en ulykke.
Å strangulere noen er en alvorlig forbrytelse.
Han strangulerte offeret med et belte.
Politiet har strangulert tyven.
Katten strangulerer musen.
Å bli kveles eller strammet, ofte referert til i forbindelse med noe som hindrer normal pust eller bevegelse.
Hun strangulerer ham med et belte.
Han ble strangulert av en ukjent gjerningsmann.
De har strangulert flere mennesker i løpet av årene.
