stridighet
Betydning og eksempler
substantiv
Det å være trassig og vanskelig å få til å føye seg.
- Han viste stor stridighet da foreldrene ba ham rydde rommet.
substantiv
Konflikt eller uenighet mellom personer eller grupper.
- Partene prøvde å finne en løsning på stridighetene mellom seg.
Bøyning av stridighet
- entall, ubestemt
- stridighet
- entall, bestemt
- stridigheta / stridigheten
- flertall, ubestemt
- stridigheter
- flertall, bestemt
- stridighetene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stridighet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.