
Substantiv i bestemt form, flertall.
Stridstifterne ble utvist fra møtet.
Substantiv
Grunnform: stridstifter
Han ble kalt en stridstifter etter å ha startet flere konflikter.
Stridstifteren ble utvist fra møtet.
De ble kalt stridstiftere etter å ha startet flere konflikter.
Stridstifterne ble utvist fra møtet.

















