stridsvogn
Betydning og eksempler
substantiv
Pansret beltekjøretøy der en kanon er hovedvåpenet.
- Stridsvognen kjørte fram mot målet mens mannskapet holdt seg beskyttet inne i det pansrede kjøretøyet.
substantiv
I eldre tid: lett, tohjulet vogn brukt i kamp.
- I romanen kjørte krigeren en stridsvogn trukket av hester.
Bøyning av stridsvogn
- entall, ubestemt
- stridsvogn
- entall, bestemt
- stridsvogna / stridsvognen
- flertall, ubestemt
- stridsvogner
- flertall, bestemt
- stridsvognene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stridsvogn». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.