strigle
Betydning og eksempler
verb
Kjemme, glatte og rense pelsen på husdyr, særlig hester, med en strigle.
- Etter rideturen striglet hun hesten grundig.
verb
I overført betydning stelle og rydde noe, eller gjøre det velordnet og velstelt.
- Før visningen striglet de hagen og fjernet alt ugress.
substantiv
Redskap som brukes til å kjemme, glatte og rense pelsen på husdyr.
- Hun hentet striglen fra stallen før hun stelte hesten.
Bøyning av strigle
- verb · infinitiv
- strigle
- verb · presens
- strigler
- verb · infinitiv, passiv
- strigles
- verb · presens, passiv
- strigles
- verb · preteritum
- strigla / striglet
- verb · perfektum partisipp
- strigla / striglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- strigla / striglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- strigla / striglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- strigla / striglede / striglete
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- strigla / striglede / striglete
- verb · adjektiv, presens partisipp
- striglende
- verb · imperativ
- strigl / strigle
- entall, ubestemt
- strigle
- entall, bestemt
- striglen
- flertall, ubestemt
- strigler
- flertall, bestemt
- striglene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «strigle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.