strikke
Betydning og eksempler
verb
Lage tekstil ved å binde og knytte sammen løkker av garn med strikkepinner eller maskin, for eksempel til klær.
- Hun strikker en genser til barnet sitt.
substantiv
Tau, særlig et tvunnet tau av hamp; et reip som er tykkere enn line og snor, men tynnere enn trosse.
- Båten ble fortøyd med en strikke av hamp.
Bøyning av strikke
- verb · infinitiv
- strikke
- verb · presens
- strikker
- verb · infinitiv, passiv
- strikkes
- verb · presens, passiv
- strikkes
- verb · preteritum
- strikka / strikket
- verb · perfektum partisipp
- strikka / strikket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- strikka / strikket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- strikka / strikket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- strikka / strikkete / strikkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- strikka / strikkete / strikkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- strikkende
- verb · imperativ
- strikk
- entall, ubestemt
- strikke
- entall, bestemt
- strikken / strikka
- flertall, ubestemt
- strikker
- flertall, bestemt
- strikkene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «strikke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.