Strupning er en form for vold som innebærer å klemme eller trykke på en persons hals eller strupe, slik at personen ikke får luft eller kan bli kvalt.

Substantiv i bestemt form, flertall.
Strupningene har ført til en stor debatt.
Substantiv
Grunnform: strupning
Hun ble dømt for strupning.
Strupningen var et sjokk for alle.
Det har vært flere strupninger i byen i år.
Strupningene har ført til en stor debatt.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «strupningene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















