Ordliste > s > stubbe
stubben
Substantiv i bestemt form, entall.
Stubben ble liggende igjen etter hogsten.
Stubben sto igjen etter hogsten.
Verb
Grunnform: stubbe
- stubbe (ubestemt entall)
- stubben (bestemt entall)
- stubber (ubestemt flertall)
- stubbene (bestemt flertall)
- stubbenes (bestemt flertall)
- stubbet (preteritum)
- har stubbet (perfektum)
- Stubbe refererer til å kutte eller forkorte noe, ofte brukt i sammenheng med å klippe ned trær eller planter. Det kan også brukes i andre sammenhenger, som å stubbe ned en tekst eller en film.
Stubbenes ble liggende igjen etter hogsten.
Stubben ble liggende igjen etter hogsten.
Det lå flere stubber igjen etter hogsten.
Det lå en stubbe igjen etter hogsten.
Stubbene lå på bakken etter at treet var felt.
Stubben sto igjen etter hogsten.
Det lå flere stubber på marken etter at skogen var ryddet.
En stubbe er en rest av et tre som er felt.
Jeg må stubbe treet før det vokser for stort.
Jeg stubbet treet i går.
Jeg har stubbet treet flere ganger.
Jeg stubber treet nå.
