Ordliste > s > studiekompetanse
studiekompetansen
Substantiv i bestemt form, entall.
Hun har utviklet en god studiekompetansen gjennom årene.
Studiekompetansen fra denne skolen er godkjent.
Substantiv
Grunnform: studiekompetanse
- studiekompetanse (ubestemt entall)
- studiekompetansen (bestemt entall)
- studiekompetanser (ubestemt flertall)
- studiekompetansene (bestemt flertall)
- Studiekompetanse er evnen eller kvalifikasjonen som kreves for å kunne studere på høyere nivå, ofte vurdert gjennom fullførte utdanningsprogrammer eller eksamener. Dette kan inkludere eksamener fra videregående skole, fagbrev eller andre former for dokumentasjon på utdanning.
Universitetet vektlegger utviklingen av studentenes studiekompetansene.
Hun har utviklet en god studiekompetansen gjennom årene.
Studiekompetanser er viktige for å lykkes i studier.
Studiekompetanse er nødvendig for å gjennomføre studier på høyt nivå.
Universitetet godtar bare studiekompetansene fra disse skolene.
Studiekompetansen fra denne skolen er godkjent.
Det finnes mange ulike studiekompetanser.
En studiekompetanse er nødvendig for å studere på universitetet.
