studieretning
Betydning og eksempler
substantiv
Faglig hovedområde innenfor et studieprogram.
- Hun valgte en studieretning som kombinerte språk og samfunnsfag.
substantiv
Tidligere betegnelse på et utdanningsprogram ved videregående skole.
- Han valgte studieretning da han begynte på videregående.
Bøyning av studieretning
- entall, ubestemt
- studieretning
- entall, bestemt
- studieretningen / studieretninga
- flertall, ubestemt
- studieretninger
- flertall, bestemt
- studieretningene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «studieretning». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.