stulle
Betydning og eksempler
verb
Pusle eller stelle med noe, gjerne med småsysler i sitt eget tempo.
- Hun stuller med plantene mens resten av familien ser på TV.
Bøyning av stulle
- verb · infinitiv
- stulle
- verb · presens
- stuller
- verb · infinitiv, passiv
- stulles
- verb · presens, passiv
- stulles
- verb · preteritum
- stulla / stullet
- verb · perfektum partisipp
- stulla / stullet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- stulla / stullet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- stulla / stullet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- stulla / stullete / stullede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- stulla / stullete / stullede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- stullende
- verb · imperativ
- stull
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stulle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.