stumme

stumme er en bøyningsform av stum.

Betydning og eksempler

1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Uten evne til å snakke.

   • Han er født stum og kommuniserer med tegnspråk.

2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Midlertidig ute av stand til å snakke på grunn av sterke følelser.

   • Hun ble helt stum av forbauselse da hun så gaven.

3. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Uten lyd; tyst.

   • Radioen ble stum midt i sendingen.

4. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Uttrykt uten ord, for eksempel gjennom blikk eller gester.

   • Han ga henne en stum hilsen med et nikk.

5. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Om en bokstav: som ikke uttales.

   • T-en er stum i ordet «det».

Bøyning av stum

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

stum

positiv, flertall

stumme

positiv, bestemt, entall

stumme

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

stumt

Ordform

stummere

ubestemt

stummest

bestemt

stummeste

Oppdatert 2026-10-13.