stundet
stundet er en bøyningsform av stunde.
Betydning og eksempler
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Lengte etter eller hige etter noe.
- Hun stundet hjem etter en lang dag borte.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Nærme seg en bestemt tid eller hendelse; lakke mot.
- Det stunder mot jul, og butikkene pyntes.
Bøyning av stunde
- verb · infinitiv
- stunde
- verb · presens
- stunder
- verb · infinitiv, passiv
- stundes
- verb · presens, passiv
- stundes
- verb · preteritum
- stunda / stundet
- verb · perfektum partisipp
- stunda / stundet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- stunda / stundet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- stunda / stundet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- stunda / stundete / stundede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- stunda / stundete / stundede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- stundende
- verb · imperativ
- stund
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stundet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.