stylte
Betydning og eksempler
verb
Gå stivt og høyt hevet, som om man gikk på stylter.
- Hun styltet av gårde i de altfor høye skoene.
substantiv
En stang med et fottrinn et stykke opp fra bakken, som man setter foten på for å gå hevet over bakken; brukes mest i flertall.
- Barna gikk rundt på stylter på skoleplassen.
substantiv
En påle som en bygning over vann står på.
- Hytta sto på stylter over vannet.
Bøyning av stylte
- verb · infinitiv
- stylte
- verb · presens
- stylter
- verb · infinitiv, passiv
- styltes
- verb · presens, passiv
- styltes
- verb · preteritum
- stylta / styltet
- verb · perfektum partisipp
- stylta / styltet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- stylta / styltet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- stylta / styltet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- stylta / styltete / styltede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- stylta / styltete / styltede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- styltende
- verb · imperativ
- stylt
- entall, ubestemt
- stylte
- entall, bestemt
- stylten
- flertall, ubestemt
- stylter
- flertall, bestemt
- styltene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «stylte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.