styre

Betydning og eksempler

1. verb

   Bestemme eller føre retningen til noe eller noen, eller lede eller dirigere det.

   • Hun styrte båten mellom skjærene.

2. verb

   Påvirke hvilken retning en utvikling tar, eller lede den i overført betydning.

   • Beslutningen styrte utviklingen i en ny retning.

3. verb

   Stå i spissen for og lede, herske over eller regjere noe.

   • Hun styrte firmaet med fast hånd.

4. verb

   Holde noe eller noen under kontroll, eller beherske seg selv.

   • Han måtte styre sinnet sitt da samtalen ble vanskelig.

5. verb

   Holde en bestemt kurs eller retning; stevne.

   • Båten styrte utover fra land.

6. verb

   Lage leven eller bråk.

   • Barna styrte og sto i gangen mens de lekte.

7. verb

   I grammatikk: kreve en bestemt form av et tilknyttet ord.

   • Preposisjonen styrer en bestemt kasusform i dette språket.

8. substantiv

   En innretning til å føre et framkomstmiddel i ønsket retning med.

   • Hun festet handlenettet over sykkelstyret.

9. substantiv

   Det å styre; makt eller ledelse.

   • Etter valget fikk landet et demokratisk styre.

10. substantiv

    Måten noe eller noen blir styrt på.

    • Innbyggerne protesterte mot det strenge styret.

11. substantiv

    En komité eller nemnd som leder noe.

    • Styret i foreningen møttes for å behandle budsjettet.

Bøyning av styre

verb · infinitiv

styre

verb · presens

styrer

verb · infinitiv, passiv

styres

verb · presens, passiv

styres

verb · preteritum

styrte

verb · perfektum partisipp

styrt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

styrt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

styrt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

styrte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

styrte

verb · adjektiv, presens partisipp

styrende

verb · imperativ

styr

entall, ubestemt

styre

entall, bestemt

styret

flertall, ubestemt

styrer

flertall, bestemt

styra / styrene

Oppdatert 2026-10-13.