ordlista.no

styrter

Denne ordformen har flere mulige opphav: styrt og styrte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

styrter er en bøyningsform av styrt.

Betydninger av styrt

  1. substantiv · flertall, ubestemt

    En sterk, plutselig strøm eller sprut av væske.

    • Båten fikk en styrt med vann innover ripa.
  2. substantiv · flertall, ubestemt

    Kraftig regn.

    • Vi måtte søke ly da det kom en styrt.
  3. substantiv · flertall, ubestemt

    En fin sprut av vann, som fra en dusj.

    • Etter treningen tok hun en kald styrt.
  4. substantiv · flertall, ubestemt

    Det at noe styrter ned.

    • Flystyrten ble omtalt i nyhetene.

Bøyning av styrt

entall, ubestemt
styrt
entall, bestemt
styrten
flertall, ubestemt
styrter
flertall, bestemt
styrtene

styrter er en bøyningsform av styrte.

Betydninger av styrte

  1. verb · presens

    Rase, strømme eller falle nedover uten styring.

    • Vannet styrtet nedover skråningen etter at demningen brast.
  2. verb · presens

    Få noe eller noen til å falle ned eller sammen ved å støte, tømme eller kaste det ned.

    • Arbeiderne styrte lasset i fyllinga.
  3. verb · presens

    Drikke noe raskt.

    • Etter treningen styrtet hun et glass vann.
  4. verb · presens

    Bevege seg i høy fart; fare eller storme.

    • Da døra åpnet seg, styrte barna ut i skolegården.
  5. verb · presens

    Overført: Kaste seg inn i noe og begynne uten planlegging.

    • Uten å tenke seg om styrte hun seg ut i dristige spekulasjoner.
  6. verb · presens

    Overført: Få noen ut av balanse eller posisjon, sette dem i vanry eller felle dem.

    • Et mistillitsforslag styrtet regjeringen.
  7. verb · presens

    Kollapse eller dø; stupe.

    • Den gamle kua styrtet i båsen.

Bøyning av styrte

verb · infinitiv
styrte
verb · presens
styrter
verb · infinitiv, passiv
styrtes
verb · presens, passiv
styrtes
verb · preteritum
styrta / styrtet
verb · perfektum partisipp
styrta / styrtet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
styrta / styrtet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
styrta / styrtet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
styrta / styrtete / styrtede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
styrta / styrtete / styrtede
verb · adjektiv, presens partisipp
styrtende
verb · imperativ
styrt

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «styrter». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.