subbet

Denne ordformen har flere mulige opphav: subbet og subb og subbe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av subbet

1. adjektiv

   Rotete eller sjuskete; om noe som er uordentlig eller preget av slurv.

   • Det lå klær og papirer hulter til bulter, så rommet virket subbete.

2. adjektiv

   Sølete og slapsete, særlig om føre med våt, sørpete snø.

   • Stien var subbete etter at den våte snøen hadde smeltet litt.

Bøyning av subbet

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

subbet

positiv, flertall

subbete

positiv, bestemt, entall

subbete

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

subbet

subbet er en bøyningsform av subb.

Betydninger av subb

1. substantiv · entall, bestemt

   Tung, slepende gange.

   • Vi hørte subb av føtter i gangen.

2. substantiv · entall, bestemt

   Smått avfall eller rusk.

   • Hun feide opp subb fra gulvet etter oppussingen.

Bøyning av subb

entall, ubestemt

subb

entall, bestemt

subbet

flertall, ubestemt

subb

flertall, bestemt

subba / subbene

subbet er en bøyningsform av subbe.

Betydninger av subbe

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Gå tungt og slepende.

   • Han subbet bortover gangen med tunge støvler.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Sope eller feie, gjerne sammen eller bort.

   • Hun subbet smulene ned fra bordet med hånden.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Om klesplagg: berøre bakken eller gulvet.

   • Den lange kjolen subbet i gulvet da hun gikk.

Bøyning av subbe

verb · infinitiv

subbe

verb · presens

subber

verb · infinitiv, passiv

subbes

verb · presens, passiv

subbes

verb · preteritum

subba / subbet

verb · perfektum partisipp

subba / subbet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

subba / subbet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

subba / subbet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

subba / subbete / subbede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

subba / subbete / subbede

verb · adjektiv, presens partisipp

subbende

verb · imperativ

subb

Oppdatert 2026-10-13.