sult

Denne ordformen har flere mulige opphav: sult og sulte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av sult

substantiv
En sterk, sugende fornemmelse som oppstår når kroppen ikke får nok mat eller næring.
- Etter en lang tur kjente hun sult og spiste et måltid.
substantiv
En nødstilstand der det er så stor mangel på mat at mange ikke får nok å spise.
- Under sulten fikk familiene ikke tak i nok mat til å mette seg.

sult er en bøyningsform av sulte.

verb · imperativ
lide av sult fordi man ikke får nok mat
- Etter flere dager uten mat begynte de å sulte.
verb · imperativ
gi noen eller noe for lite mat
- Bonden sulter buskapen når han ikke gir dyrene nok fôr.

verb · infinitiv: sulte
verb · presens: sulter
verb · infinitiv, passiv: sultes
verb · presens, passiv: sultes
verb · preteritum: sulta / sultet
verb · perfektum partisipp: sulta / sultet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: sulta / sultet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: sulta / sultet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: sulta / sultete / sultede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: sulta / sultete / sultede
verb · adjektiv, presens partisipp: sultende
verb · imperativ: sult

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sult». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.