sultefôre
Betydning og eksempler
verb
Å gi buskap for lite fôr.
- Bonden sultefôret dyra gjennom den tørre perioden.
verb
Å gi for lite av noe som trengs eller ønskes; brukt overført om for eksempel ressurser eller opplevelser.
- Kommunen mente staten sultefôret skolene med penger.
Bøyning av sultefôre
- verb · infinitiv
- sultefôre
- verb · presens
- sultefôrer
- verb · infinitiv, passiv
- sultefôres
- verb · presens, passiv
- sultefôres
- verb · preteritum
- sultefôret / sultefôrte / sultefôra
- verb · perfektum partisipp
- sultefôret / sultefôrt / sultefôra
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- sultefôret / sultefôrt / sultefôra
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- sultefôret / sultefôrt / sultefôra
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- sultefôrete / sultefôrte / sultefôrede / sultefôra
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- sultefôrete / sultefôrte / sultefôrede / sultefôra
- verb · adjektiv, presens partisipp
- sultefôrende
- verb · imperativ
- sultefôr
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «sultefôre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.