Ordliste > s > supponere
supponere
Verb i grunnform.
Jeg prøver å supponere hva som kan ha skjedd.
Verb
Grunnform: supponere
- supponerer (presens)
- supponeres (presens)
- supponerte (preteritum)
- har supponert (perfektum)
- supponere (infinitiv)
- Supponere er et verb som refererer til handlingen av å anta, tenke ut eller foreslå noe uten bevis. Det kan også innebære å gjøre en antagelse eller hypotese om noe, uten å ha nok informasjon til å være sikker.
Jeg prøver å supponere hva som kan ha skjedd.
Jeg supponerte at hun ville komme.
Jeg har supponert at det var en feil.
Det supponeres at han er skyldig.
Hun supponerer at han er uskyldig.
De supponerte at noe var galt.
Vi har supponert at det var en feil.
