surr

Denne ordformen har flere mulige opphav: surr og surre. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av surr

1. substantiv

   En svak, jevn durende eller summende lyd.

   • Det var et svakt surr fra insektene i hagen.

2. substantiv

   Uryddighet eller forvirring; rot eller kaos.

   • Det ble mye surr i regnskapet da flere førte inn de samme utgiftene.

Bøyning av surr

entall, ubestemt

surr

entall, bestemt

surren / surret

flertall, ubestemt

surr

flertall, bestemt

surrene / surra

surr er en bøyningsform av surre.

Betydninger av surre

1. verb · imperativ

   lage en svak, jevn lyd som en summing eller during.

   • Det surret svakt fra fluene ved vinduet.

2. verb · imperativ

   steke ved svak varme.

   • Hun lot småørreten surre i rømme på lav varme.

3. verb · imperativ

   bevege seg raskt og urolig rundt, eller kretse om og stadig oppta tankene.

   • En flue surret rundt lampen.

4. verb · imperativ

   rote eller tulle.

   • Du bare surrer når du prøver å forklare hvor nøklene ligger.

5. verb · imperativ

   binde noe fast med tau eller lignende ved å vikle det rundt, eller vikle noe rundt noe annet.

   • Hun surret bagasjen fast på biltaket med tau.

6. verb · imperativ

   binde sammen.

   • Han surret pakken godt før han la den i sekken.

Bøyning av surre

verb · infinitiv

surre

verb · presens

surrer

verb · infinitiv, passiv

surres

verb · presens, passiv

surres

verb · preteritum

surra / surret

verb · perfektum partisipp

surra / surret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

surra / surret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

surra / surret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

surra / surrede / surrete

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

surra / surrede / surrete

verb · adjektiv, presens partisipp

surrende

verb · imperativ

surr

Oppdatert 2026-10-13.