sus

Denne ordformen har flere mulige opphav: sus og suse. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av sus

1. substantiv

   En svak, jevn brusende lyd, som ofte oppstår når noe beveger seg gjennom luft eller vann.

   • Et svakt sus fra elva fylte rommet da vi åpnet vinduet.

2. substantiv

   Stemning eller sinnstilstand som preger en person eller gruppe.

   • Det var en forventningsfull sus over salen før forestillingen begynte.

Bøyning av sus

entall, ubestemt

sus

entall, bestemt

susen / suset

flertall, ubestemt

sus

flertall, bestemt

susene / susa

sus er en bøyningsform av suse.

Betydninger av suse

1. verb · imperativ

   Lage en svak, brusende eller hvesende lyd.

   • Vinden suste svakt gjennom trærne.

2. verb · imperativ

   Bevege seg raskt.

   • En sykkel suste forbi på veien.

3. verb · imperativ

   Leve utsvevende og bruke mye tid på fest og drikking.

   • De suste og drakk til langt på natt.

Bøyning av suse

verb · infinitiv

suse

verb · presens

suser

verb · infinitiv, passiv

suses

verb · presens, passiv

suses

verb · preteritum

suste

verb · perfektum partisipp

sust

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

sust

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

sust

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

suste

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

suste

verb · adjektiv, presens partisipp

susende

verb · imperativ

sus

Oppdatert 2026-10-13.