suveren
Betydning og eksempler
substantiv
En fyrste eller konge som er statsoverhode.
- I romanen styrte suverenen landet fra slottet.
adjektiv
Fri og uavhengig; om en stat innebærer det at den ikke er underlagt en annen stat, og om et folk at det har selvstendige rettigheter.
- Landet ble omtalt som en suveren stat med egne lover.
adjektiv
Svært god eller dyktig; som adverb betyr det å gjøre noe på en svært god måte.
- Hun spilte suverent og traff alle tonene.
adjektiv
Fullstendig eller absolutt; som adverb betyr det å gjøre noe helt uten hensyn til det aktuelle.
- Han så suverent bort fra reglene for klubbens lek.
Bøyning av suveren
- entall, ubestemt
- suveren
- entall, bestemt
- suverenen
- flertall, ubestemt
- suverener
- flertall, bestemt
- suverenene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- suveren
- positiv, flertall
- suverene
- positiv, bestemt, entall
- suverene
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- suverent
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «suveren». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.