svæve
Betydning og eksempler
verb
Få noen til å sovne eller roe seg.
- Hun svæver barnet ved å synge en rolig vuggesang.
verb
Drepe.
- Fiskeren svæver fisken før han tar den med hjem.
substantiv
Plante i slekta Hieracium i kurvplantefamilien, med blomster som lukker seg om kvelden.
- Den gule svæva lukket blomstene sine da kvelden kom.
Bøyning av svæve
- verb · infinitiv
- svæve
- verb · presens
- svæver
- verb · infinitiv, passiv
- svæves
- verb · presens, passiv
- svæves
- verb · preteritum
- svævde
- verb · perfektum partisipp
- svævd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- svævd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- svævd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- svævde
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- svævde
- verb · adjektiv, presens partisipp
- svævende
- verb · imperativ
- svæv
- entall, ubestemt
- svæve
- entall, bestemt
- svæva / svæven
- flertall, ubestemt
- svæver
- flertall, bestemt
- svævene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «svæve». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.