svans

Denne ordformen har flere mulige opphav: svans og svanse. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av svans

substantiv
En hale, ofte lang og smal, på et dyr.
- Reven løftet svansen da den snudde seg.
substantiv
Et redskap med lange tinder som monteres på en traktor, brukt som etterledd i sammensatte ord.
- Bonden festet høysvansen til traktoren før arbeidet på jordet.
substantiv
En stor håndsag med bredt, bueløst blad og håndtak i den ene enden.
- Han brukte svansen til å sage gjennom den tykke planken.

svans er en bøyningsform av svanse.

verb · imperativ
Gå urolig omkring og hit og dit, uten et bestemt mål; vimse.
- Hun svanset fram og tilbake i gangen mens hun lette etter nøklene.

verb · infinitiv: svanse
verb · presens: svanser
verb · infinitiv, passiv: svanses
verb · presens, passiv: svanses
verb · preteritum: svansa / svanset
verb · perfektum partisipp: svansa / svanset
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: svansa / svanset
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: svansa / svanset
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: svansa / svansete / svansede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: svansa / svansete / svansede
verb · adjektiv, presens partisipp: svansende
verb · imperativ: svans

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «svans». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.